Brannmaur

Brannmauren lever i Brasil og i det sørlige Nord-Amerika. Den hører således ikke hjemme i "Vår nordiske fauna".  På grunn av brannmaurens usedvanlige spredningsmønster og dens likhetstrekk med trutlusa har vi likevel valgt å ta med denne artikkelen, som en av våre forskere skrev under et oppdrag i Texas.

Vi har en liten maur her borte som kalles "fireant", eller brannmaur. Den kommer visst fra regnskogen i Brasil, og er på rask fremmarsj nordover på det amerikanske kontinentet. Texas ble inntatt for over 10 år siden, og siste nytt er at den har krysset Mississippi og har satt kjeften mot Florida. Det blir spennende å se om den klarer å komme seg forbi Pensacola, eller om brannen er sterkere der, og kanskje til og med så sterk at den blir drevet tilbake.

Ellers så er det alt for kaldt i Colorado til at brannmauren har klart å komme seg dit, men det er satt frem en teori om at den holder seg tilbake for regruppering og formering inntil den blir så tallrik at varmeutviklingen ved et samlet angrep vil varme opp klimaet til det blir levelig for dem.

Det er vanskelig å vite om man er bitt av en brannmaur, med mindre man tar den i gjerningen. Et bitt er lett å forveksle med en kvise, men lar seg ikke klemme ut like lett. Skvising er heller ikke anbefalt, da det gjør veldig vondt.

Det er vanlig å regne brannmauren for et skadedyr, men for mennesker som vet hvordan man skal beskytte seg mot den, har skogsturer blitt mer behagelige, da brannmauren har jagd bort mange arter som tidligere var vanlige i Texas, blant annet slanger og skunk.

Det er enkelte, men lite sannsynlige teorier om at brannmauren samarbeider med de texanske hjulbeinte hurtigskilpaddene, se argumentasjon i artikkel om denne.

Vi takker Jørgen for bidraget.

Sist oppdatert: 15.02.2001