Hjulbeint hurtigskilpadde

De hjulbeinte hurtigskilpaddene er ganske store dyr. De finnes over hele jorden og hører således ikke hjemme i "Vår nordiske fauna", men vi har likevel valgt å ta inn denne artikkelen fra en av våre forskere.

Skilpaddene har et nesten ugjennomtrengelig ytre skall. Da man først oppdaget dem på begynnelsen av dette århundret, trodde man at dyret gjemte seg inne i skallet. Dessuten finnes det gamle myter om skilpadder som kunne løpe fortere en kaniner. Teoriene gikk derfor i retning av at dette dyret var beslektet med skilpadder, men det har siden vist seg å være helt feil. De har likevel beholdt navnet.

[Bilde] Skilpaddene forekommer i flerfoldige varianter og farger, men de er som regel en- eller tofargede. Bildet viser en rød variant. De liker seg i høye hastigheter, gjerne rundt 120 til 150 kilometer i timen. Dette meget sjeldne bildet ble tatt da skilpadden forsøkte å krysse en svær sølepytt. Det ryktes at det gikk bra, men at farten ble betydelig nedsatt.

[Bilde] Dette interessante bildet er tatt forfra, og viser to vidt sittende øyne. Mellom øynene i et slags rutete mønster, sitter nesen. Den er veldig stor, og brukes kun til å puste inn. Luften kommer ut igjen på sidene, under og bak. Under nesen sitter munnen, men selv om arten har vært kjent i godt og vel 80 år nå, har det ennå ikke lykkes biologer å observere munnen i bruk, eller finne ut hva den muligens brukes til.

Over øynene og nesen, har vi pannen. Pannen er stor og flat på en måte som skiller den fra alle andre dyr. Dette er noe av det mest unike med denne skilpadden. Det gjør at hjernen, som er det siste vi kan se i dette bildet, sitter langt bak øynene, ofte en hel meter lengre bak. Det ryktes at i Texas er de fleste skilpaddene besatt av "fartsdemoner", som visstnok skal oppholde seg inne i hjernen.

Beina er et interessant fenomen. skilpadden beveger seg ikke som andre dyr, ved å flytte et og et ben fremover av gangen. I stedet roterer foten 360 grader rundt leggen, slik at når hastigheten kommer opp i over 8-9 km/t, ser beina ut som sirkelrunde hjul. Denne ekstreme formen for hjulbeinthet har gitt skilpadden sitt navn.

Grunnen til at disse skilpaddene er kategorisert som rovdyr er ikke med en gang åpenbar. Det ser nemlig ikke ut til at de lever av andre dyr.

Derimot så dreper de veldig mange andre dyr når de løper rundt i høye hastigheter. Spesielt insekter dør i store mengder, men også alle slags andre dyr. Skilpaddene beveger seg i veldig rette baner, med slake svinger, og de viker ikke unna om andre dyr skulle befinne seg i veien for dem. De stopper heller ikke opp om de treffer andre dyr. Skallet er så sterkt at det sjelden tar skade av et slikt sammenstøt i det hele tatt. Skilpaddene viker kun av for hverandre, og noen ganger klarer de ikke det heller, fordi farten blir for stor.

Når det gjelder teorien om at skilpaddene samarbeider med brannmaurene, så er det sterke argumenter både for og i mot. Det sterkeste argumentet for, er det faktum at de ser ut til å angripe de samme fiendene. Dessuten er det veldig vanlig at brannmaur eter kadavrene som blir liggende igjen etter å ha bli drept av en skilpadde i høy fart. På denne måten snylter brannmauren på skilpadden, samtidig som de hjelper dem ved å fjerne hindringer langs i skilpaddenes mest brukte stier.

Det er imidlertid flere motargumenter. For det første er det helt klart at når skilpaddene oppnår store hastigheter, bryr de seg ikke noe om hvem de treffer, og brannmaur er like utsatt for å bli knust mot skilpaddens skall som et hvilket som helst annet insekt. Samtidig har det motsatte også blitt observert. Enkelte skilpadder har fått hele innmaten spist opp av legioner av brannmaur som har gått til angrep. Det har blitt hevdet at disse skilpaddene kan være dissidenter som brannmaurene har fått i oppgave å eliminere, fordi det er lettere for dem en for en annen skilpadde (brannmaurene kan snike seg under skallet på skilpadden). Dette er ikke umulig, men det er likevel mer sannsynlig at det ikke finnes noe formelt samarbeide, og at de kun deler jaktmarker og av den grunn forsøker å leve i fred med hverandre, selv om enkelte konflikter er umulig å unngå når to så forskjellige arter lever så nær hverandre.

Sist oppdatert: 15.02.2001