Torsdag 19. februar

Endelig, etter mye forberedelser, intens pakking, øvinger på dramastykket "Nøkkelen" og og mye bønn, var vi klare til å reise til India.

Rolf Daniel fant ikke passet sitt, så det første vi måtte gjøre var å dra på konsulatet og få tak i nytt visum til det nye passet hans. Det gikk på håret, vi fikk beskjed om å hente det etter 15:30 og flyet gikk 16:20. Men han rakk det fint, han kom like etter oss til Fornebu.

Vi fikk all bagasjen ombord uten problemer, det ble vel omtrent 280 kg til sammen. 18 kolli! Men så hadde vi med mye ekstra også, da. Leker og klær til barna på barnehjemmene og slikt. Vi fløy et lite Crossair fly, en Jumbolino, til Zürich og fikk mat ombord. Jeg satt ved siden av Inger og Sofia, med Lars Erik til venstre over midtgangen. På slutten fikk jeg sove litt, det var deilig.

I Zürich var det mobildekning, så da fikk jeg ringt kjæresten min. Jeg kjøpte vann og postkort og sendte til henne også. Siden kjøpte vi mer vann for å ha nok og så gikk vi og ventet på flyet. Det var en jumbojet. Vi fikk spredte plasser, bare Inger og Sofia og Rolf Daniel og Christopher fikk sitte ved siden av hverandre. Jeg havnet mellom en som antakelig var sveitser og en japaner eller noe slikt. Jeg fikk ikke snakket noe med dem, jeg var i grunnen litt for trøtt til å prøve å ta kontakt. Vi fikk varm mat på flyet. Det var skjerm som fortalte høyde over havet, vindhastighet, temperatur utenfor og avstand til målet, det var jo greit. Men vi fikk ikke se hvor fort det gikk da vi tok av.

Jeg hadde glemt å handle brevpapir, så jeg vrengte spyposen og skrev mitt første kjærlighetsbrev til kjæresten min på den. Heldigvis syntes hun det var greit.