Fredag 27. februar

Vi hadde telefonvekking kl 5 som noen hadde bestilt til oss. Det var deilig og kaldt i rommet, så det var godt å ha ullteppe over seg. Nesten som hjemme...not! Men vi fikk oss i hvert fall en dusj før vi kom oss ned i resepsjonen.

Turen tok omtrent 2 timer, så jeg fikk god tid til å drømme om Inger Johanne. Vi spiste frokost (egg og toast) da vi kom fram. Langs veien så vi stadig folk som satt i veikanten og gjorde sitt fornødne, helt åpenlyst. Det er generelt mye søppel rundt omkring også.

Etter frokost dro vi til stranda. Vi kjørte omtrent en halv time gjennom små landsbyer, palmelunder og en slags nåleskog. Innimellom var det rismarker, og et sted så jeg en gåseflokk med gjeter.

Sverre leker i sanda Stranda åpenbarte seg idet vi kjørte gjennom en palmeallé. Det lukta gammel fisk der, men det ble bedre da vi kom ut til havet. Det blåste litt, og det kom en del kraftige surfebølger. Det var nydelig temperatur, kanskje 25°C. Noen ville nok si det var i varmeste laget. Men vi koste oss i bølgene, og jeg lekte i sanden sammen med Prime og Bernhard, våre indiske venner.

Sola tok godt, så vi er nok blitt litt røde her og der selv om vi smurte oss. Lars Erik og Jaap fikk på seg turban og sånt bukseskjørt som de innfødte bruker og lot seg avbilde sammen med dem. Vi fikk noen tilskuere etterhvert, og Rolf Daniel og Christopher så en diger, død skilpadde på stranda. Turen til stranda og tilbake var ekstremt humpete, selv etter indiske forhold.

Etter badeturen fortalte Benjamin en del om sin visjon for tjenesten og hva som lå ham på hjertet. Jeg prøvde å ta noen notater som jeg kanskje legger ut en gang jeg har god tid. Etterpå velsignet og bad vi for ham og kona.

Uavhengig av hva Benjamin selv sier, kan vi med udelt hjerte si at denne mannen virkelig er en Herrens tjener med hjertet på rett plass. Måten han har behandlet oss på er helt utrolig, at lederen for en så omfattende tjeneste setter av 14 dager bare for å legge til rette for en gjeng vanlige mennesker fra lille Norge er rett og slett fantastisk. Han og kona viser et tjenersinn jeg aldri har sett maken til, de er Sverre skriver brev. virkelig forbilder, både for de indiske pastorene, som har lette for å bli "høye på pæra", og ikke minst for oss.

Etterpå satt jeg en stund på trappa utenfor og skrev brev til Inger Johanne. Tror jeg skal prøve å ringe henne fra Hyderabad i morgen. Ja, det skal jeg. Det blir hyggelig. Jippiiii!

Snart ombord i toget Vel, nå er vi klare til å reise og første minibuss med kofferter er reist avgårde. Rolf Daniel sitter og bytter strenger på gitaren sin og lurer på om han rekker å bli ferdig.

Vi kom oss greit til togstasjonen og ombord på toget. Det var ganske trangt i forhold til NSB, men vi kom oss inn. Det er en slags kupeer med fire køyer i hver. De har delt ut sengetøy, og det er air condition i vogna.

Vi spiser og koser oss. Nå har vi sittet og spist og kost oss med litt mat. Knekkebrød, tubeost, Nugatti og Prim smaker godt for sultne teamere. Sofia har funnet seg en krok for seg selv og Tone har vi lagt i overkøya. Toalettet er en hull-i-gulvet- variant, men det blir litt vanskelig å sikte når toget vingler. Og det gjør det ustanselig. Men det gikk greit, så jeg får skrive en bruksanvisning for indiske toaletter, med råd om bekledning osv, ved leilighet.