Søndag 1. mars

Vi var framme i Nagpur rundt 8 om morgenen. Naturen her er litt annerledes, her vokser ingen palmer. Men det er nok av andre trær, og Benjamin sier det vokser mye appelsintrær her. I natt sov Christopher og jeg i overkøyene og Glyn og Betty i underkøyene. Vi sov bedre i natt enn forrige natt. Kakkerlakkene plaget oss heller ikke, selv om vi observerte et par av dem.

Vi ble kjørt til hotell Hardeo, som var greit nok. Det stinka desinfeksjonsmiddel da vi kom inn på rom 509, men vi fikk opp vinduene og lufta litt. Det er kjøligere i lufta her, men ikke akkurat kaldt. Men det blir nok varmere utover dagen, for himmelen er skyfri og sola steker allerede. Christopher dusja mens jeg henta tøyet som Magdalena vasket for oss i Hyderabad. Utrolig service fra de menneskene. Vi ser det og undres hele tiden, hvilke forbilder de er på ekte tjenersinn. De er sannelig de største blant oss, ja.

Det blir frokost fra 9:30, og i kveld skal vi i menigheter og ha møter. I morgen formiddag skal vi undervise på bibelskolen, og i morgen kveld skal vi visst også ha møter i lokale menigheter. Det engelske teamet er reist hjem, bortsett fra Glyn og Betty, men hollenderne er fremdeles iblant oss; Jaap, Henk og Cornelius. Magen er fremdeles litt i ulage, men ikke helt løs, så det er ikke noe problem. Jeg har vel vært litt lite påpasselig med idoformen også i det siste.

Det er som regel dopapir på hotellrommene, men på offentlige toaletter og tog osv. er det ukjent. Indiske toalettruller kan være ekstremt lite drøye også, løst rullet og dårlig sugeevne. Dusjene på hotellene er som regel greie, men det kan være dårlig vanntrykk og sparsomt med varmt vann, særlig i de øvre etasjene. Som regel er det såpe også. Men det må bemerkes at vi bare har bodd på luksushoteller, i Rajahmundry bodde vi på det beste hotellet i 150 km omkrets. Det var ikke akkurat luksus etter vestlig standard, men hotellene vi bodde på i Hyderabad var ekstremt lukseriøse.

Klokka 12 møttes vi på rommet til Glyn og Betty og hadde en bønnestund sammen.

Vakre jenter i vakre klær. Vi spiste lunsj hos en pastor og familien hans, nydelig mat. Ris, kylling og diverse annet. Før vi spiste ble vi bekranset av noen bibelskoleelever. Datteren i huset var svært vakker (Christophers anm), hun hadde en stilig, lilla saree på seg. Jentene fra Norge hadde også tatt på seg sareene sine i dag og var riktig fine.

Vi fikk forøvrig vite at de kunne ordne hustru til Rolf Daniel på 24 timer uten problemer. De fortalte også at under en konferanse i 1996 hadde de servert 12500 mennesker varm mat tre ganger daglig. I et av måltidene gikk det med 2,5 tonn ris, 1 tonn kylling og 1,8 tonn grønnsaker. Ganske imponerende! De hadde 500 personer i arbeid for å få det til.

Rolf Daniel i rickshaw Da vi hadde spist stevet Tone et stev som takk for maten og etterpå kjørte vi tilbake til hotellet. Rolf Daniel fikk kjøre autorickshaw for første gang.

Da vi kom til hotellet gikk Christopher og jeg ut for å ringe, men vi kom i skade for å spørre Benjamin om det var emailmuligheter i nærheten. Så da ble vi kjørt rundt i byen på leting etter en emailsjappe uten å lykkes noe særlig. Vi dro tilbake til hotellet, så skulle vår venn sjekke telefonkatalogen i mellomtiden og ringe oss tilbake.

Vi gikk og ringte i stedet, jeg ringte Inger Johanne og mamma. De hadde det bra begge to. Det kostet meg 90 kroner til sammen, men det syntes jeg var greit. Man så hele tiden hvor lenge man hadde ringt og hvor mye man hadde ringt for.

Vi dro til møtet litt etter 18. Vi var 11 personer i en Sumo jeep, det var ganske trangt og Tove måtte sitte på fanget mitt. Men vi kom fram. Møtet foregikk i et stort, nakent lokale og vi hørte allerede utenfor at vi ikke trengte å bekymre oss for at sangen vår skulle låte surt. Både sangstilen og lydanlegget var av sedvanlig indisk kvalitet, selv om vi nå har skiftet språk fra telugu til hindi.

Etter at menighetens lovsangere hadde holdt på litt presenterte Lars Erik og Tone teamet. Vi sang noen sanger, og Tone, Lars Erik, Rolf Daniel, Sofia, Inger og jeg holdt vitnesbyrd. Jeg fortalte om gutten som ble helbredet for en hjerteplage da jeg ba for ham i St. Petersburg og oppmuntret menigheten til å være frimodige til å be for syke.

Benjamin prekte en herlig preken om Guds storhet og godhet og omsorg, et skikkelig herlighetsteologisk budskap basert på salme 145. Både forsamlingen og vi ble oppmuntret.

Etter preknen la hendene på alle sammen og talte velsignelse og framgang over dem. Vi bad om helbredelse for de som trengte det også, og en gutt med epilepsi falt i bakken da Christopher og jeg bad for ham. Han hadde et anfall i begynnelsen av møtet, så det var godt å se ham bli møtt av Gud. Etter en stund kom Inger også og befalte sykdommen å vike fra ham, og etterpå kom han og takket oss for forbønn. Han hadde visst blitt mye bedre den siste tiden, og han var tydelig åpen for Guds kraft.

Etter møtet dro vi tilbake til hotellet for å spise egg og toast. Og det var godt. I duken på nabobordet var det et hull, så da la de duken litt på skeive og satte blomstervasen på det.

I morgen er det frokost 09:30, etterpå skal vi få høre Benjamin dele mer om hva han har i hjertet fra rundt 10:00. Vi får også tid til å bruke tid med Herren og slappe av. Og på kvelden er det møte igjen.