Mandag 2. mars

Jeg våknet grytidlig av at det var så kaldt på rommet. Jeg stod opp og lukket vinduet, skrudde av air conditioningen og tok på meg sokker og t-skjorte. Hadde ikke regna med å fryse i India, nei. Men det er faktisk ganske kjølig om natta her i Nagpur.

Nagpur er forøvrig appelsinbyen, The Orange City. Den er kjent for appelsindyrkingen, og det vokser appelsintrær utenfor hotellet, selv om det ikke er appelsiner på dem. Appelsinene i India er annerledes å se til en de vi har hjemme, de er litt flatere ved polene og mye lettere å skrelle. Men smaken er den samme, ja faktisk bedre, litt søtere tror jeg. Og det er steiner i dem.

Benjamin ordner papirene sine Etter frokost fortalte Benjamin oss en del mer om hva som ligger ham på hjertet og han delte en del erfaringer med oss. Hvem vet, kanskje jeg legger ut notatene en gang?

På vei til lunsjen reiste Sofia, Inger og Lars Erik med autorickshaw, vi andre i jeep'en. På veien pratet vi først om åndelig krigføring og Livets ord kontra Oslo Kristne Senter. Etterpå diskuterte vi barneoppdragelse og tilhørende emner, f.eks. hvorvidt det er riktig å ta med små barn på reiser til fremmede land, og i hvilken grad man bør overlate barn til besteforeldre eller venner mens man er på reise. Vi kom fram til at det er viktig å ikke overbeskytte barna, men heller utnytte de ressursene og mulighetene man har etter som man har tro for og blir ledet til. Mange barn ville ha godt av å bli mer selvstendige, og mange foreldre ville ha godt av å være mer aktivt med i barneoppdragelsen i stedet for å overlate alt til skolen.

Indiske jenter lager chiapatti Lunsjen var like god som i går, og i morgen må jeg spise mindre frokost hvis vi skal hit og spise igjen. Vi fikk både biff og poteter, i tillegg til kylling og ris. Christopher følte seg nesten som hjemme. Etter maten satte de fram frukt; små, søte bananer, epler og appelsiner.

Det er virkelig lærerikt å være sammen med erfarne kristne og predikanter på denne måten. Følger man godt med kan man få med seg erfaringer det kan være deilig å slippe å gjøre selv, for eksempel tanker som:

Ikke spør "hva er galt med det", spør "hva er godt med det".
Ikke se hvor langt unna Gud du kan være uten å synde, se hvor nær Jesus du kan leve uten å bli bortrykket.
Hvis du kan gi noen hundre tusen når du får en million, hvorfor ikke gi en tier når du har en hundrelapp?

Vi har hørt mange fantastiske vitnesbyrd om Guds godhet nå etter lunsj, om hvordan man har gitt ting og Gud har gitt en noe tilbake.

Tilbake på hotellet hadde vi en prat hva man gjør med tiggere og slikt. Benjamins råd er som følger: ikke gi noe, mange er gode skuespillere, dessuten er det slik at når det blir oppdaget at noen gir, og det blir oppdaget, så har du straks en skare rundt deg som vil ha, og i verste fall kan du rett og slett bli robbet. Så vil du velsigne de innfødte, gjør det gjennom lokale menigheter og organisasjoner, da blir det også mest effektivt.

Vær heller ikke for rask med å legge hendene på folk på gaten. Hvis du ikke kan tale til dem på deres eget språk vil de ikke forstå hva du gjør, og du risikerer at de følger etter deg og får deg i trøbbel. Be gjerne for folk, men ikke legg hendene på dem. På møter i menigheter er det selvsagt noe annet.

Sverre på handletur Christopher og Sofia og jeg gikk ut en tur for å handle litt etterpå. Jeg fant et par greie, svarte sko til 300 Rs (ca. 60 NOK), Sofia fikk seg vekkerklokke, og Christopher et par skjorter. Nå skal vi gjøre oss klare til kveldsmøtet, men vi skal møtes hos Tone og Lars 17:15 for å be sammen.

Og vi hadde et herlig bønnemøte sammen med Jaap som skal være med oss i kveld. Vi skal til et slumområde her i byen, ikke akkurat landsby ifølge Glyn. Rolf Daniel fikk sitte på med scooteren til pastor Francis.

Rolf Daniel fikk sitte på med scooter. Og det var et slumstrøk. Møtet ble avholdt på plassen foran et hus med et ikke helt tett tak, med et lydanlegg som i utgangspunktet var ganske OK etter indiske forhold, men som tapte seg litt etterhvert. Og da de satte på flomlyset gikk selvfølgelig sikringen. Men de fikk ordna det.

De innfødte sang i begynnelsen, og før lydanlegget kom på igjen var det slett ikke verst. Etterpå hadde Tone og Inger en hilsen og et vitnesbyrd, før vi skiftet og kjørte i vei med drama. Inger forklarte det først. Rolf Daniel betjente vår lille kassettspiller og en mikrofon siden de lokale kassettspillerne har en tendens til å dra litt ujevnt. Det var trangt og humpete å spille, men det gikk veldig bra.

Etter dramaet prekte Jaap et herlig budskap om frelsen i Jesus og inviterte til å ta imot Jesus. Mange ville bli frelst, kanskje bortimot alle. Det var herlig å høre hvordan særlig ungene bad frelsesbønnen etter Jaap. Etterpå bad vi om helbredelse og til slutt delte vi ut ballonger til ungene. En del av ungene var forøvrig ivrige autografjegere, så de fikk noen hilsner i bøkene sine.

Vi reiste nokså raskt avgårde, for bilen skulle hente det andre teamet også, dvs. Glyn, Betty, Henk og Cornelius.

Jaap spiser nan med ris og kjøttsaus. Da vi kom til hotellet bestilte Benjamin toast og egg til oss, men Jaap ville ha ris og curry og hvitløksnan. Så vi spiste toast med Nugatti og baconost før vi smakte på maten til Tove og Jaap. Tove ville også ha noe krydret. Vi hadde en herlig stund sammen rundt bordet, Christopher og Jaap snakket om sauer mens Rolf Daniel snakket med Henk.

Etterpå gikk jeg innom Lars Erik og Tone for å hente litt vann, og vi hadde en fin prat om hvordan det hadde vært så langt. Det var masse smell utenfor mens vi satt der, men vi kunne ikke se noe. Får håpe ingen blir skutt i natt.

Vi la oss før 23:30, i morgen er det frokost 08:30 og programmet kjenner vi ikke ennå, annet enn at Rolf Daniel skal på bibelskolen og undervise fra morgenen. Tone skal undervise der senere, fra rundt halv tolv-tolv.