San Diego

Reiser - hovedside

Generelt

Mandag 10.05.1999

Mandag 10. mai 1999

Stod opp 05:15, pakket et par rester og dro etter å ha sagt hadet til Inger Johanne. Flybussekspressen tok meg til Gardermoen, det var mye folk men ikke fullt.

Vel framme sjekket jeg inn hos British Airways, kjøpte deo og gikk på do. Toalettet på Gardermoen er skikkelig trangt, det er så vidt plass til håndbagasjen og det er vanskelig å passere hverandre på vei ut og inn.

Jeg gikk ombord på flyet og ble møtt av en hyggelig betjening. Flyet var et Boeing 737 med seks seter på hver rad. Jeg hadde 22F, vindu bak vingen med god utsikt. Jag var ganske sulten etter bare å ha spist et eple, så jeg spiste min medbrakte banan også.

Maten var grei, ost, salami, appelsinmarmelade, yoghurt og appelsinjuice. Men rundstykket var kaldt, der har de litt å lære av SAS og Braathens.

Det var overskyet på turen, så utsikten var ikke så spennende. Men jeg leste en artikkel om russen i flybladet. Ganske artig å få en engelskmanns syn på feiringen.

Vi landet på Gatwick, London kvart over ni lokal tid, omtrent 25 min forsinket. Det bar betydelig varmere enn i Oslo, kanskje 15°C. Gatwick er en litt uoversiktlig flyplass, den virker på en måte litt overmøblert.

Jeg fant en sjappe som het Costa, der kjøte jeg en kyllingsandwich og en varm sjokolade som jeg akkurat rakk å få i meg før ombordstigning.

Maten ombord ble servert etter en stund, det var laksepaté, kjøttgryte med poteter og pai til dessert. Ganske OK i grunnen.

Jeg så på filmen som ble vist en stund også, jeg fikk med meg siste halvparten. Ellers går tida ekstremt langsomt her oppe, nå er klokka snart åtte om morgenen i San Diego, og flyet skal ikke lande der før i fem-tida om ettermiddagen. Men vi skal innom Phoenix på veien, så blir det et lite avbrekk.

Vel, de viste en film til, "First Sight", om en blind mann som fikk synet igjen men mistet det.

Nå savner jeg Inger Johanne. Og nå skal vi kanskje snart fylle ut immigrasjonsskjemaet, det grønne.

Vi landet i Phoenix, Arizona og ble behørig immigrert. Det tok litt tid, kanskje en time til sammen. Det er varmt her, bortimot 30°C, og sol. Flesteparten av passasjerene gikk av i Phoenix, så nå er det fritt valg blant de beste setene. Jeg fant en fin plass på høyre side bak vingen, slik at jeg både kan følge med på den og bakken.

Jeg ringte Inger Johanne også, min første samtale med TeleKonto. Det fungerte helt perfekt.

Turen fra Phoenix til San Diego gikk greit, omtrent en times flyging, mer eller mindre. Det var klart og fint, så jeg fikk se noe av det amerikanske jordbruket; nøyaktige firkantede åkerlapper med små veier mellom, alt i 90° vinkler. En del steder før vi kom til Phoenix var det en del runde åkre også, helt sirkulære. Pussig.

I San Diego var det behagelig svalt, sikkert ikke mer enn et par og tjue grader. Etter litt studering av kartet fant jeg ut at jeg kunne se hotellet fra flyplassen, men jeg tok en taxi likevel. Sjåføren trodde jeg var engelsk pga. aksenten, kult! Han var forøvrig meget hyggelig og serviceminded, og han tipset meg om at hotellet har egne minibusser til flyplassen.

Hotellet var litt av et luksushotell, altfor råflott egentlig. Neste gang skal jeg bo billigere, for dette har jeg egentlig ikke samvittighet til. Jeg fikk rom i 11. etg, med utsikt til flyplassen. Det passer fint, jeg liker å se på flyene.
Damen i resepsjonen var også meget hyggelig, innsjekkingen gikk raskt og greit. Hun het Kimberly og var såkalt svart.

Det er skikkelig pent her, med palmer og grønne plener, og nedenfor ligger havna med alle luksusyachtene. Vannet ser skittent ut, men det er vel ikke akkurat her det er meningen at man skal bade.

Vel, klokka var omtrent 18:00 lokal tid da jeg ankom hotellet, og jeg var egentlig stuptrøtt etter å ha reist i...hmmm...nesten 22 timer uten å sove noe særlig.

Det var utrolig deilig å få av linsene, 20 timer i fly og flyplasslounger er ikke akkurat ideelle forhold. Litt tørt.

Jeg la meg nedpå litt, tenkte jeg kanskje skulle slappe av en times tid og kanskje bestille en pizza. Men da jeg våknet var det mørkt og klokka var midnatt, så da la jeg meg i stedet. Jeg grabba en halvliter vann fra minibaren også. Lurer på hva den koster? En liter fra room-service koster $6,50, så nivået er ikke akkurat lavt, nei.

En rask sjekk av tiden i Oslo fortalte at jeg kunne ringe Inger Johanne igjen uten å stjele alt for mye søvn av henne, så etter å ha vært på do og pusset tenna gjorde jeg det.