På denne siden vil jeg forsøke å samle noen tips om norsk rettskrivning.
Punktene nedenfor er ment som en generell veiledning i ord, uttrykk og skrivemåter som det erfaringsmessig råder en del usikkerhet rundt. Veiledningen er inndelt etter emner. Første del tar opp skrivemåter og forkortelser, annen del handler om bruk og misbruk av ord, tegn og uttrykk, og tredje og siste del gir generelle råd og vink for god språkbruk.
ajourføre, enhver, iallfall, idet, ifølge (prep.), imot, istedenfor, noensinne
à jour, en del, etter hvert, etter som, for øvrig, i dag, i går, i morgen, i fjor, i år i følge (sammen med), i gang, ingen ting, om bord, til dels, til sammen, til stede, tvert imot
i alle fall, i hvert fall, i stedet for, i så fall
bl. a., ca., dvs., etc., osv., kl., o. lign., o. a., pga., pr.
(mål og vekt): kg, km, kr, kW, l, m, mm
Forkortelser av navn som kan leses som ord, f.eks. Inmarsat, Intelsat
dessverre (ikke desverre), fortjenstmedalje (ikke fortjenestemedalje), innforstått (ikke inneforstått), saklig, skriftlig, (ikke sakelig, skriftelig), satellitt (ikke satelitt), hjertelig (ikke hjertlig), til gode (ikke tilgode), til stede (ikke tilstede)
Merk: "tilstede" er et verb og betyr å stile noe, rette noe til noen!
enda og ennå (enda er et gradsuttrykk, eks: Han er enda høyere enn meg. Denne boken er enda bedre enn den forrige. Ennå er et tidsuttrykk, eks: Er hun ikke kommet ennå? Har han ennå ikke svart deg?
Komma (ikke punktum) brukes som desimaltegn. 6,5 mm, kr. 10,50
Vi bruker ikke punktum etter trykte/maskinskrevne overskrifter, boktitler o. lign. Det skal heller ikke være punktum etter underskrifter, bildetekster, adresser eller datoer som står tydelig adskilt fra teksten.
Eks:
Telenor og konkurransesituasjon
Oslo, 15.05.2006
Apostrof brukes
Eks: Vesaas' bøker, Lorenz' søster, Hanisch' kjæremål, Gleditsch' rapporter, Marx' lære.
Det samme gjelder forkortelser som slutter på s-lyd: SAS' ruteopplegg.
Apostrof brukes ikke:
Stor forbokstav brukes:
Merk! Pronomene du og dere skrives alltid med liten forbokstav. Det er altså ikke korrekt å skrive Du/Dere slik mange gjør i brev til kunder o. lign!
(Men: Noen ønsker seg en ny regjering. I går reiste kongen på ferie. Hun går ofte i kirken.)
Det er blitt en slags mote å bruke preposisjonen på i alle mulige og umulige sammenhenger. Norsk språk har mange flere preposisjoner. Bruk dem og få variasjon i språket! Istedenfor å bruke på (som er galt) i følgende uttrykk, bruk preposisjonen i parentes: kjøre på (mot) rødt lys, være dyktig på (i) språk, ha kommentarer på (til) avtalen, søke på (etter) en fil, ha kontroll på (over) økonomien, befinne seg på (i) huset, klage på (over) utfallet, m.m.m. Språket blir ikke bare bedre og mer levende, det blir dessuten riktig!
Det finnes andre preposisjoner enn mot også som er blitt et vanlig uttrykk: "jobbe mot kunden, mot privatmarkedet, inngå avtaler mot leverandører". Mot er uheldig fordi det kan oppfattes som det motsatte av det som er ment, dvs. en motstand, altså noe negativt. Et utsagn som "jobbe mot kunden" kan oppfattes som at man motarbeider kunden! Bruk fantasien og prøv å finne andre uttrykksmåter enn å ty til den evinnelige preposisjonen mot. Og finn samtidig et annet ord enn "jobbe"! Hva med det gode norske ordet "arbeide"?
En leservennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.
Prøv ikke å si flere ting samtidig, men presenter emnene etter tur.
Si ikke: "Kari foretar innhøsting av epler" når du kan si: "Kari høster (inn) epler."
Pynt deg ikke med sjeldne fremmedord, moteord eller kvasi-vitenskapelige "påfuglord."
Skriv ikke: "Dette er en trivselsfremmende arbeidsplass i relasjon til personalet" når du kan skrive: "Dette er en trivelig arbeidsplass."
Les høyt for deg selv det du har skrevet, eller få noen utenforstående til å lese det. Da kan du lettere luke bort "papirknitrende" uttrykk og eventuelt forenkle og forkorte teksten.